Kreative Trøndelag
Selbu VGS > Forsideelementer > Isbretur

Isbretur

EN OPPLEVELSE FOR LIVET!

 I vinter bestemte vi fra VG1 studiespesialisering på Selbu Videregående skole oss for å prøve å gjennomføre en isbretur på vårparten, hvor vi skulle ha det sosialt, men også ta med oss det faglige fra geografi og naturfag. To medelever fra TAF ville også være med, og dermed ble vi en gjeng på til sammen 22 personer, medregnet to lærere og bussjåføren vår, Sverre Balstad. Sammen med de to faglærerne ble turen planlagt, og i ettertid er vi alle enige i at det ble en opplevelse for livet.

 Ideen om en isbretur kom opp i en geografitime, da vi lærte om isbreer. Fristelsen ble stor for isbrevandring da vår faglærer, Vidar Ringen, fortalte om sine opplevelser fra slike turer. Dermed startet en prosess med innsamling av penger, og nøye planlegging. Først ble det satt i gang et lotteri, hvor vi ble sponset med mange fine premier fra forskjellige bedrifter i Selbu. Dette kom godt med i budsjettet, og gav oss en god start på den økonomiske delen. Vi tok også på oss diverse jobber rundt omkring i Selbu, som alt fra raking til polering av bil. Noen av disse jobbene fikk vi gjennom Bygdaservice i Selbu kommune, og dette setter vi stor pris på. FYSAK og SLT har også hjulpet oss betraktelig med det økonomiske, noe vi er veldig takknemlige for. Samtidig fikk vi sponset det meste av maten fra bedrifter i Selbu. Datoen for turen ble satt til 6.-10. juni, og allerede fra start hadde vi finværet med oss. Det fulgte oss hele veien, og dette gjorde turen enda bedre på alle måter.

Det ble avtalt avreise fra B. Langseth klokka 18.00 på søndag, og bussen ble pakket full med bagasje og frysebager. Alle var i godt humør, og innstilte på at dette skulle bli en fin tur for alle og enhver. Etter en 5-6 timers busstur og en stopp på Oppdal, var vi fremme ved Skjåk turistheim. Siden vi ankom sent på kvelden, ble det kun tid til å pakke ut, og få litt søvn på øyet, før vi skulle stå opp igjen klokka 07.00.

Mandag morgen spiste vi en felles frokost utendørs i finværet, før vi dro til Krossbu, som var utgangspunktet for isbrevandringen. Breen vi skulle gå på var Bøverbreen, en brearm av Smørstabbreen. På Krossbu fikk vi utlevert hver vår sele og hvert vårt par med stegjern, som vi måtte pakke i sekken. Rundt klokka 11.00 var vi klare for å gå, og i starten vekslet underlaget mellom snø, myr og berg. Etter en times tid nådde vi foten av breen. Her hadde vi på oss selene, og ble festet sammen i to tog med tau, hvor vi ble ledet av to breførere. Turen opp ble både fin og tung, på grunn av at vi for det meste gikk i djupsnø. På det høyeste var vi ca. 1700 m.o.h., og derfor var det en helt fantastisk utsikt, hvor vi kunne se mange mil, og store topper på alle kanter. Vi hadde en liten matpause, før vi fortsatte, og fikk gå litt på blåis. Dette syntes samtlige var veldig spennende, men også litt skummelt. Heldigvis kom alle helskinnet ned igjen, og dermed bars det til Sognefjellshytta på is-spising. Her var Petter Northug jr. og hans skivenner, men vi fikk dessverre ikke sett ham. Landskapet på vei til Skjolden var bratt, med store, dype daler, smale veier og gamle hus. Noe annerledes enn det vi er vant til her i Trøndelag! Utpå ettermiddagen kom vi frem til Vassbakken Kro og Camping, og fikk dusja og stelt oss litt. Vi gikk også i gang med matlaging, og her var det et felles tacomåltid som stod for tur. På grunn av knott og mygg holdt de fleste seg innendørs denne kvelden, men det var likevel noen som våget seg ut for å spille fotball, og knipse litt bilder.

På tirsdag dro vi til et bremuseum i Luster, hvor vi ble møtt av geolog og professor Stein Bondevik, som ble med oss på en befaring inn til Nigardsbreen, en arm av Jostedalsbreen. Her viste han oss hvor langt ut breen hadde ligget tidligere, og han fortalte også en god del om isbreens oppbygging. På turen møtte vi mange utenlandske turister, noe som viser at norsk natur og isbreer er noe som interesserer mennesker fra land med et helt annet klima. Senere på dagen dro vi for å se på kvikksand, og et av Nord-Europas mest kjente deltaer.         Neste stopp var Sogndal sentrum, der vi fikk en knapp time til litt shopping og innkjøp av grillmat. Deretter ankom vi Kjørnes camping i Sogndal, som var den campingen med mest kvalitet og luksus. Hyttene var helt nye, og hadde både dusj og innendørs toalett. Jentene bestemte seg raskt for å ta en dukkert i Sognefjorden, og siden sola skinte, var temperaturen i vannet overraskende bra. Forfriskende var det i allefall. Guttene tok bokstavelig talt badingen til nye høyder senere på kvelden, da de tok sats fra bergkanten, og hoppet ut i det friske vannet. Denne kvelden ble det grilling på gjengen, og skravling og kos utover kvelden og natta.

Onsdagen bød på mindre vandring, og vi startet på et bremuseum i Fjærland. Her kunne man lese historier som hadde tilknytning til isbreer og snø, og prøve diverse aktiviteter. Vi så også en fantastisk film om Jostedalsbreen. Kinosalen hadde 5 skjermer dannet i en halvsirkel, noe som gav oss et riktig inntrykk av hvor stor og vakker breen virkelig er. Videre dro vi til Supphellebreen, og fikk sett et stort steinras som gikk der i 2004. Dagens bespisning fant sted i Stryn, på en pizzarestaurant. Etter litt avslapping og shopping i Stryn, dro vi videre til Loen, hvor vi møtte en mann som hadde mange historier å fortelle om Loenrasene i 1905 og 1936, hvor mange mennesker mistet livet. Stemningen var alvorlig, og man fikk sett hvor høyt flodbølgen nådde oppe i åsen. Det ble sagt at massene som løsnet, var på størrelse med lasten til 100 000 lastebiler, og dette gav oss et bilde på hvor grusomt det var. Vi gikk også for å se på et båtvrak, som hadde blitt flyttet flere hundre meter under hendelsene. Dette var nest siste dag på tur, og på kvelden dro vi til siste overnattingssted; Kleivenes camping. Her fikk både gutter og jenter gjort litt rampestreker, og kanskje var det noen gutter som fikk forklaringsproblemer da de kom hjem med truser som var fulle av nugatti?

Torsdag var dagen for hjemreise, og dagen gikk derfor med til å kjøre buss. Vi dro klokka 08.00, og etter noen stopp på veien, var vi hjemme igjen ca. 16.30. Tross i mye reising, var humøret på topp hver dag, og det så ut til at alle koste seg. Vi lærte en hel del, samtidig som vi fikk sett Norges natur på sitt aller beste. Høye fjell, dype daler, og grønne elver. Alt gikk overraskende greit, og samarbeidet oss i mellom kan ingen klage på. Det var en opplevelse vi aldri vil glemme, og vi er veldig takknemlige for å ha sett så mye vakker natur. Det har fått oss til å innse hvor særegen norsk natur er, og hvor viktig det er å bevare den. Global oppvarming vil føre til at isbreer trekker seg tilbake, og dette vil være veldig synd, både for norsk turisme, og naturen selv.

Vi anbefaler alle som har mulighet til å gjennomføre en slik tur, til å gjøre det. Man må nødvendigvis ikke være i topp fysisk form, fordi målet om å nå toppen motiverer en til å fortsette. Følelsen av å stå på toppen av ”verden”, kan virkelig ikke beskrives, den må oppleves. Vi i klassen ser tilbake på turen som en opplevelse for livet, og håper med denne reportasjen at vi har formidlet en del av opplevelsene og inntrykkene til andre, som forhåpentligvis blir inspirert til å ta turen selv.

Vi vil rette en stor takk til vår sjåfør gjennom hele turen; Sverre Balstad. Uten han hadde det vært umulig å gjennomføre en slik tur med et såpass tett program. Vi er veldig takknemlige. Takker også nok en gang FYSAK og SLT for deres gavmilde bidrag, som hjalp oss utrolig mye med tanke på økonomien. Vi vil også takke Selbyggen for annonse i forbindelse med jobboppdrag, og matsponsorene våre; Coop Selbu, Coop Tydal, B.Langseth, Bunnpris Selbu, og Selbubakar’n. Selbu Videregående har også gitt oss pengestøtte, og dette takker vi for. Takk også til alle som har tilbudt oss jobber, og alle som har kjøpt lodd fra lotteriet vårt. Sist men ikke minst; takk til nærmest samtlige bedrifter i Selbu, som har sponset oss med gevinster til lotteriet!                                                                                                                                Vi setter stor pris på hjelpen.

VG1 STUSP

Kari Cecilie Aftret og Vibeke Slind 

 

Ikke alle kom seg tørrskodd over elva, men med et par bløte sko labbet vi i vei opp mot Bøver-breen.

 

 Her er vi nesten oppe, lærer Ringen (bakerst) venter i spenning på å komme seg opp på toppen.

 

 Alt av utstyr er på plass og alle er bundet sammen.

Hele gjengen samlet. 


Anne Grøtte Sørensen
Sist oppdatert: torsdag 24. juni 2010
Utskriftsvennlig versjon